|
C l a r i g e n t Andreas Olsson |
|
Klarinett |
|
Litt klarinetthistorie
Christoph Denner i Nürnberg antas å ha skapt instrumentet ”Chalumeau” ca. 1690. Det så ut som en blokkfløyte men hadde sylindrisk boring, klarinettlignende munnstykke og hadde to klaffer. I begynnelsen av 1700-tallet utviklet Christoph Denner og hans sønn Jakob tonespekteret oppover gjennom å bruke en registerklaff (oktavklaff). Det ble da mulig å bruke overblåsing og toneomfanget øktes i prinsipp til det doble. Disse nye lyse toner var i begynnelsen så skarpe at de lignet på lyden til en trompet (Clarino på italiensk) og instrumentet ble derfor kalt klarinett (liten trumpet).
Fra midten av 1700-talet hadde klarinetten bare fem klaffer og først på 1800-talet øktes antallet klaffer til over 20 st. Dette skjedde i to ulike varianter: ”Oehler-klarinetten” (tysk mekanikk) ”Bøhm-klarinetten” (fransk mekanikk). Mekanisk sett er det stor forskjell på disse to, men de er veldig vanskelig å høre forskjell på dem.
Begge variantene brukes enn i dag, men ”Oehler-klarinetten” brukes mest i Tyskland og Øst-Europa, mens ”Bøhm-klarinetten” er den mest brukte i resten av verden. . Den franske ”Bøhm-klarinetten” som vi bruker i Norge skaptes den av Hyancinthe Klosé og Auguste Buffet i 1843, de hadde dokk brukt noen av Theobald Bøhm`s radikale forbedringer av tverrfløytens mekanikk. Derfor kalles den for ”Bøhm-klarinett”. |